Vårdager 2014

Norsk forening for hofte og knekirurgi (NFHKK) arrangerte sitt første vårmøte i Trondheim 3. og 4. April. Et variert program, som inkluderte tilbud om omvisning på St. Olavs Hospital, trakk over 60 deltagere til møtet. De fleste deltagerne var ortopeder, men også LIS-leger, fysioterapeuter og representanter fra industrien fant veien til Trondheim og de flotte lokalene på Hotell Britannia.

 

Programmet startet med omvisning på den nye ortopediske avdelingen. Guidene, Otto Schnell Husby og Per Olav Øsbyhaug, viste oss ikke bare rundt i flotte og funksjonelle lokaler, men delte også sin erfaringer med logistikk og praktiske forhold rundt fast-track kirurgien. Sentrale temaer var god forberedelse før innleggelse og massiv delegering av oppgaver fra operatører til annet personell. Pre- og postoperativ testing utføres av fysioterapeuter, hvilket frigjør ortopedressurser og fjerner bias fra testsituasjonen, mens visittgang er redusert og myndighet til å skrive ut pasienter er delegert til sykepleiere. Det var lett å merke entusiasmen som driver arbeidet framover og ikke minst stoltheten over egen arbeidsplass og lokaler.

Otto Schnell Husby delte av sine erfaringer

Ove Furnes og Geir Hallan fra leddregisteret

Det faglige programmet ble innledet med en gjennomgang av ikke septiske-årsaker til revisjon av hofteproteser ved Geir Hallan og kneproteser ved Ove Furnes. Karene fra leddregisteret gjorde som vanlig en grundig og velbegrunnet gjennomgang av temaet med utgangspunkt i spørsmålet Årsak til revisjon på ”Proteseskjemaet”. Begge understreket viktigheten av at revisjoner forutgås av en korrekt diagnose, og spesielt når det gjelder revisjon av kneproteser er det fortsatt en andel av pasientene som revideres med Smerte som diagnose. Dette er jo som kjent ingen diagnose, og kanskje burde leddregisteret vurdere å fjerne denne avkrysningsmuligheten, slik at man tvinges til å utrede til man stiller riktig diagnose?

Muligens avtar instabilitet som årsaker til revisjon for hofteproteser; økende bruk av større hoder kan være en årsak til dette. På hoftesiden er usementerte stammer og fremre tilgang hver for seg assosiert med øket risiko for tidlig revisjon. Usementerte stammer er en velkjent risikofaktor for periprostetisk fraktur som muligens ligger innbakt i den usementerte teknologien, men det blir spennende å se om fremre tilgang forsvinner som risikofaktor etter hvert som det blir en mer innarbeidet metode og man krabber oppover lærekurven.

Arild Aamodt om glutealsvikt

Stephan Røhrl gikk gjennom det tunge, men høyaktuelle temaet materialslitasje og osteolyse. Det er ikke lenger noen tvil om at kryssbundet polyetylen (PE) presterer bedre enn konvensjonell PE, og at ingen forskning viser at keramikkhode så langt er bedre på kryssbundet PE enn et metallhode. Debatten etter foredraget viste at det i salen også var tilhengere av keramikk-keramikk artikulasjon med moderne keramikk, selv om denne artikulasjonen har en teoretisk risiko for fraktur og er noe dyrere. En seanse med hoftekasuistikker vakte diskusjon og

Otto Schnell Husby delte sine erfaringer med luksasjoner, først og fremst hvilke behandlingsmuligheter som i dag finnes for denne fryktede komplikasjonen. Den bipolare artikulasjonen framstår som et tungt alternativ, med gode resultater både ved behandling av residiverende proteseinstabilitet og som acetabularkomponent ved primære artroplastikker hos pasienter med komorbiditet som disponerer for luksasjon.

Tina Strømdal Wik snakket om benlengde og off-set, et tema som angår oss alle hver eneste gang vi setter en protese. Selv om alle er enige om at isomeli er å foretrekke, er det en viss uenighet om hvor stor anisomeli som utgjør et virkelig problem. Likeledes er det delte meninger om detaljer angående plassering av acetabulum, og Tinas gjennomgang ryddet opp i de forskjellige offset- begrepene og sørget for at vi i alle fall har en felles forståelse av hva vi snakker om.

Arild Aamodt snakket om glutealsvikt, noe som inkluderte en fin gjennomgang av den noe uoversiktelige anatomien rundt rotatormansjetten. Dessverre er fortsatt behandlingen av glutealsvikt etter hofteprotese via lateral tilgang ikke så god. Det kan synes som om gluteus maximus transfer ad modum Whiteside er det beste alternativet. Arild lovet oss resultater fra en større serie operert på Lovisenberg til Høstmøtet.

Dag to ble innledet av Kjell Gunnar Nilsson med gjennomgang av problemene knyttet til instabilitet, smerter og stivhet hos pasienter med kneproteser

Rotasjonen av tibiaplatået er en større utfordring. Inntrykket var at de fleste innstiller tibiarotasjonen etter femurkomponenten ved prøvereposisjon under hensyntagen til den native rotasjonen i proksimale tibia slik en ser den ved tuberositas tibiae. Det er uklart for undertegnede om det finnes bedre metoder. En teori som forklarer de kliniske problemene rundt en feilrotert (innadrotert) tibia later til å være at det fører til nedsatt fleksjon fordi lateral femurkondyl ikke har plass til å rulle bakover slik den skal. Diagnostikken av rotasjonsfeil av både femur og tibia er basert på CT- undersøkelse. Behandlingen er revisjon, men det var uenighet i salen om hvorvidt begge eller bare én komponent skal revideres ved rotasjonsfeil på en komponent med korrekt plassert motsatt komponent.

viste at de daglige dilemmaene fortsatt engasjerer minst like mye som mer prinsippielle og teoretiske diskusjonstemaer.

Dag to av symposiet ble innledet med en bred gjennomgang av problemene knyttet til instabilitet, smerter og stivhet etter kneprotese. Foredragsholder var den velrennomerte K.G. Nilsson, som med godt over 100 funn på Pubmed trygt kan sies å være en tungvekter på temaet. Mye av foredraget fokuserte på problematikken rundt feilrotasjon av komponentene som årsak til smerter og nedsatt bevegelighet. Med de siste årenes vektlegging av Whiteside’s linje, transepikondylærplanet og nødvendigheten av å utadrotere i forhold til bakre kondylplan, har feilrotasjon av femur muligens blitt et mindre problem. Fortsatt vil jo en innadrotert femurkomponent kunne gi patellofemorale smerter, og Nilsson understreket at kun de færreste pasientene har en vinkel mellom bakre kondylplan og transepikondylærlinjen på 3 grader, mens de fleste har større vinkel. Debatten etter foredraget viste at mange roterer ut 4 og 5 grader rutinemessig, da dette kan gi bedre patellofemoral artikulasjon uten kjente ulemper.

Lise Husby Høvik om katastrofetanker og smerter hos kneprotesepasienter

LH Høvik holdt et tankevekkende foredrag angående katastrofetenkning og smerter hos kneprotesepasienter. Funnene i en studie fra St Olav, viser at preoperativ verstefallstenking ikke predikerer postoperativ smerte, og hun diskuterete om dette kunne skyldes fast track modellen som innebærer god pasientinformasjon og undervisning samt oppfølging. Dette er et tema som vil følges opp i videre studier.

Seminaret ble avsluttet med to grundige gjennomganger av utredningsprotokoll for smertefulle hofte- og kneproteser ved henholdsvis Per Olav Østbyhaug og Tarjei Egeberg fra St. Olav. Vekten i en slik setting ligger på en komplett og lik utredning for alle pasienter som tas i mot på poliklinikken. Ved å rekvirere en rekke obligatoriske undersøkelser i god tid på forhånd, etterstreber man at man kan komme til en konklusjon i alle tilfeller i løpet av en poliklinikktime (30 minutter). Denne one-stop tankegangen er inspirert av våre kolleger i Bristol, som også har skrevet om temaet.

Per Olav Østbyhaug og Tarjei Egeberg med gjennomgang av utredningsprotokoll for smertefulle hofte- og kneproteser

Det var under hele symposiet satt av rikelig med tid til diskusjon etter foredrag, noe som ble vel benyttet. I tillegg var det lagt inn hyppige pauser med forfriskninger i lokaler som egnet seg godt for mingling og uformelle oppdateringer med gamle og nye venner. Grunnet det store oppmøtet ble symposiemiddagen oppgradert til speilsalen der vi ble servert en lekker tre-retters. Foreningens styre bidro til underholdningen med allsang av Ortopedens lengsel (mel. Vinsjan på Kaia), med den kloke teksten ”Livet er aldri så vakkert som på op’rasjonsstua; Finast parfymen e lukta av sement og blod……” med Stephan på piano og Tina som forsanger. Diskusjonene fortsatte deretter utover kvelden i den intellektuelt stimulerende bibliotekbaren på Britannia. Frokost og lunsj ble selvfølgelig inntatt i den kjente Palmehaven. Møteevaluering er foretatt via Questback, og responsen vil avgjøre om dette møtet kan bli starten på en lang og god tradisjon med nasjonale symposier for våre mange proteseinteresserte ortopeder. Symposium nummer 1 var i alle fall en suksess.

Allsang: Ortopedens lengsel

  • Facebook Social Icon
  • w-facebook
  • White Google+ Icon

Sjekk ut NFHKK på facebook